torsdag 5. september 2019

De kloke konene blant oss


Jeg er så glad i «de kloke konene» i mitt liv. Disse «kloke konene», uavhengig av alder, jeg har rundt meg. Felles er at de gjennom mange, mange år setter seg inn i hundrevis av årsgammel kunnskap og lar blant annet meg få glede av det.

Disse ordene, Viviann Alexandra, er til deg!

En av disse kloke konene i mitt liv er Viviann Alexandra.   
Første gang jeg fikk hjelp av hennes kunnskaper var i 2013 når vi sammen med Inger skulle forberede oss til eksamen i «oppmerksomt nærvær». 
Inger og Viviann Alexandra er nattmennesker sammenlignet med meg. Når vi derfor bikka sene kvelden ble det en stigende hodepine og trøtthet på meg, men eksamen skulle ferdiggjøres. Vi hadde mange timer foran oss og jeg meddelte at nå orket jeg ikke mer. 
Viviann Alexandra som gjennom mange, mange år hadde/og fortsatt har studert de eteriske oljene, tok noen dråper olje av en eller annen type litt her og litt der på meg. 
Jeg var skeptisk, men lot henne smøre på og tror du ikke både hodepinen og trøttheten forsvant. 
Jeg jobbet videre, sov godt gjennom natten og våknet uthvilt. 

Mitt eget lille fra Viviann Alexandra
Formiddagen vi skulle gjennomføre eksamen ga hun meg (og sikkert seg selv og Inger også ) noen dråper på huden for gruinga til å fremføre til eksamen. Den virket den også og det ble en fin eksamen.

Etter dette har Viviann Alexandra innimellom bistått meg med oljene sine.

Viviann Alexandra er en godt bevart hemmelighet for en stor håndfull mennesker og hun har nå åpnet et terapifelleskap midt i sentrum av Oslo. https://romforro.no/kontakt/

Hun gjør så mye gøy og vil du ha gøyalt, kortreist og miljøvennlig tips til neste jentesamling, ta det med Viviann Alexandra. Hun vet nemlig(også) hvordan vi kan lære/lage vår egen økologisk, helsefremmende hudpleie fra bunnen. Jeg selv pleier å få en hjemmelaget leppepomade hver jul fra Viviann som jeg digger.

I går var jeg på åpningsfesten i det nye studioet og nok en gang ble jeg så imponert over henne og så glad for at hun er i livet mitt. Derfor vil jeg gjerne dele denne kunnskapsrike «kloke konen» min med deg, som slett ikke er SÅ gammel. Hun har bare viet sitt liv til dette.


mandag 2. september 2019

«Ta en kaffe først da»

Hei og hallo etter noen års pause fra skriving.
Ja, jeg er her fortsatt. Litt eldre, forhåpentligvis litt klokere. Fortsatt trofast i min praksis, men ser helt annerledes på praksien en jeg gjorde ved oppstarten. Det hadde jeg lyst å blogge litt om.

Når jeg begynte med «oppmerksomt nærvær» og innlemmet etterhvert yoga i den, så var det med en forventning. En forventning om at noe som var vanskelig skulle bli borte. Jeg tror også at jeg hadde en forventning om at jeg skulle oppøve en slags egenskap om å møte det meste her i livet med stor ro.  Jeg ser av det første bloggnotatet jeg skrev at jeg ble overrasket over hvor påtrengende alle tankene var. Det var virkelig en stor oppdagelse den gang.
Etter alle disse årene og alle timene med yoga og meditasjon, ja så har jeg blitt litt mer kjent med tankene mine for de kjører jammen meg på fortsatt. Utålmodige/tålmodige, rastløse/rolige, selvkritiske/egenomsorg og så videre….. 

Ja, du ser motsetningene.

Litt grovt oppdelt er det som jeg har 2 systemer/stemmer inne i meg. Stemme nr 1 er den utålmodige/rastløse, den som roper høyest. Helt ærlig så støyer den rimelig mye og vil gjerne ha tilfredstillelse med en gang. Det er ikke den jeg hører på om jeg vil spare penger i banken for å si det sånn, den vil kjøpe godteriet med en gang! Den synes heller ikke noe om praksisen min: « I dag er det så deilig å ligge i senga, sov nå et par timer til» « Nei, er det ikke bedre med en kaffe først» eller «kan jo gjøre praksisen i kveld». 

En skikkelig luring med andre ord, for den kveldspraksisen skjer jo aldri.
Så nå ser jeg på praksisen min som hardt arbeid. Det er hardt arbeid å ikke høre på den stemmen, for den gir seg jo ikke.

Stemme nr 2 er den som gjør meg virkelig godt. Nå og på sikt, som gir meg mer ro, kloke og vise tanker. Gode avgjørelser. Tenker om den at det er intuisjonen min. Den hvisker og gjør ikke så mye av seg. Den roper ikke på samme måte som stemme 1.
Den greier å vente på tur og er langsommere.  Som regel får jeg alltid god kontakt med den i løpet av praksisen min og er årsaken til at jeg setter meg ned på matta. Igjen og igjen. Den samarbeider med viljen min og styrker den. Den gode viljen. Den kommer når pusten blir mer dyp. Lange utpust. Jeg blir (som regel) mer rolig, mer samlet og det er på mange måter lettere å være meg. Den stresser ikke og snakker pent til meg. Den vet at kaffen kommer om et par timer og det er greit å vente. Den får meg til å sitte gjennom praksisen, selv om stemme nummer 1 bryter inn med sine ting.
Det er den som gjør at jeg sitter her og skriver, for stemme nummer 1 maser om at «hei du, bør du ikke støvsuge nå?»  Men det gjør jeg ikke. (Ikke i dag i hvert fall.)

Noen som kjenner seg igjen?

Uansett, ha en fin fin uke allemannalle derute :-)

 

onsdag 11. oktober 2017

Med dikt som inspirasjon

Et bilde kan si mer en tusen ord, og noen få velskrevne ord kan bære livsvisdom.
Når jeg underviser i Mindfulness, synes jeg det er fint å kunne ha med et eller flere dikt som kan være til inspirasjon for mindfulnesstreningen vi gjør.
I dag har jeg undervist og jeg valgte å dele et av mine favorittdikt og et av mine favorittsitat. Her kommer de:

Livsfilosofisk grukk,
av Piet Hein.

Hvitkløver i solskinn
At leve i nuet er livets teknik-
og alle folkg gør deres beste,
men  halvdelen væøger det nu som gik 
og halvdleen velger det neste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente, 
og alle folks levetid går sågu 
med bare at mindes og vente

For det nu, som er gået , er alltid forbi
og det neste blir aldig det rette.
Næ, sørg for at livet du lever i,
engang for alltid er dette.




Hjertets tale
av Vigdis Garbarek

Vær stille min tanke, 
så jeg kan høre mitt hjertes hvisken.



(Hentet fra Vågestykket. Les hele HER)

søndag 16. oktober 2016

Dare to Care, Mindfulness and Copassion in Society, ungdomskonferansen, Oslo 2016

Viviann Alexandra har vært på ungdomskonferansen, Midfulness and Compassion in Society Youth Gathering, som var på Litteraturhuset i Oslo, torsdag 13.oktober 2016. En prekonferanse til hovedkonferansen, Mindfulness and Compassion in Society
En rufsete og kjølig høstettermiddag, fikk rundt 200 ungdom mellom 16 og 19 år, fra forskjellige videregående skoler og folkehøgskoler i Norge, treffe verdenskjente forskere og aktivister, til en dialog om Mindfulness og medfølelse, i et samfunns og hverdagsperspektiv.

Konferansen ble streamet. La deg inspirere, og del gjerne med flere. Vi legger ut en lenke her når den er gjort offentlig:

https://www.youtube.com/watch?v=Jsx-5m9DJQM&feature=youtu.be

tirsdag 2. august 2016

Ungdom, ung voksen og tilstede i eget liv (noen tips).

Jeg har nettop holdt et minikurs for ungdom og unge voksne. Naturkosmetikk var tema denne gangen, ikke mindfulness. Fordi tilstedeværelsen, ikke den fysiske, men den indre naturlig nok er varierende hos oss mennesker. -Og fordi jeg er spesielt opptatt av at unge får lære metoder for å være mer tilstede i sitt eget liv, valgte jeg å begynne den ene dagen med en liten tilstedeværelsesøvelse. Det førte til at jeg lovte å skrive et blogginnlegg, med det jeg håper kan være noen nyttige tips og lenker. Dette innlegget er først og fremst skrevet til deg som er ung, men det vel så være at du som voksen også kan finne noe nyttig. Spørsmål? Da er du velkommen til å ta kontakt. 


Mitt første møte med meditasjon.

Jeg husker første gang jeg bestemte meg for å begynne med meditasjon. Jeg var 15. Livsglad, emosjonell, engasjert og nysgjerrig, men med en opplevelse av at livet utenfor meg og rundt meg ikke helt stemte med det inni meg. En kompis som mediterte anbefalte meg å begynne med å øve på å sitte stille i 5 minutt. En dag bestemte jeg at nå var tiden inne for å begynne å meditere.

Jeg gikk inn på rommet mitt. Tok den gammeldagse, hvite store vekkeklokke mi, med selvlysende grønn skive og sekundviser som tikket rundt. Der satte jeg meg på gulvet med ryggen mot veggen. Vekkeklokka plasserte jeg foran meg. Alt var klart. Jeg bestemte meg for å begynne
 med å sitte stille i 2 minutt. Det kunnne jo ikke være så vanskelig. Forventningsfull ovenfor den indre freden jeg var sikker på at ville komme, lukket jeg øynene. Sekundviseren hørtes godt i stillheten. Den tikket, og tikket. Ikke visste jeg at det var SÅ mange sekunder i to minutt. Øynene åpnet seg mange ganger. Tiden var uendelig lang. Tankene mange. Opplevelsen; uutholdelig og langt fra mestringsfølelse. Jeg satt allikevel i to minutt helt ut. Ingen indre fred var å merke, og verden kjentes om mulig mer kaotisk enn før de to minuttene hadde begynt. 

Det tok en stund før jeg prøvde meditasjon på nytt. Nygjerrigheten min gjorde at jeg lette i bøker (dette var før internettets tid), i gamle tradisjoner, og etter hvert møtte en lærer som hadde noen metoder å tilby. Det gjorde hele forskjellen og ble begynnelsen på det jeg i dag underviser til andre.


Meditasjon = indre fred?

Mange tror at meditasjon er det samme som å ikke tenke, og som en port til indre fred. La oss oppklare en ting en gang for alle: Meditasjon er ikke å ikke tenke!
Meditasjon er å rette fokuset mot noe, på en spesifikk måte: Det kan være et konsentrerende fokus. Et observerende fokus. Et åpent fokus. Et flytende fokus. Med mer..
Forskjellige tradisjoner bruker forskjellige teknikker og tilnærminger, som fremmer forskjellige tilstander i kroppen og i sinnet. La oss se litt nærmere på dette:

-Å ikke tenke: Det er naturlig å tenke. Like naturlig som å puste. Å ikke tenke er nesten umulig. Tanken bruker vi ofte til å evaluere nåtid, utprøve framtid og bearbeide fortid. Tanken kan også brukes for konsentrasjon eller til observasjon: Som om tankene er skyer i forskjellige farger og former som flyter forbi. Vi kan observere dem, eller vi kan velge ut en og følge den. Det er viktig å forstå at du er tenkeren, ikke tanken. 
Tanker og følelser: Tankene sier noe om hva som foregår i deg akurat nå. Det kan være nyttig informasjon. Hvordan du emosjonelt reagerer på tankene dine, eller hvordan du mentalt reagerer på følelsene dine, er det som påvirker deg. Å tenke og å føle er en del av det å være menneske. Vi kan trene på å sortere og rydde i tanker og følelser, slik at de kan være nyttige verktøy og ledetråder i livet vårt, i steden for kilde til kaos og bråk. Vi kan øve på å møte tanker og følelser på en måte som støtter oss og bygger oss opp. Det kan vi kalle å trene selvmedfølelse og selvempati. 

Indre fred: Har du sett Kung Fu Panda? Den hvor han får "Inner Peace", indre fred. Det er mye livsvisdom i Kung Fu Panda, både i 1'ern, 2'ern og 3'ern :) Hva betyr indre fred for deg? For mange jeg har snakket med, betyr indre fred at det er såpass stille i tanker og følelser at det oppleves som om det er plass i hodet og ro i kroppen til å kunne hvile. Jeg mener og erfarer at den indre freden er tilstedeværende i oss hele tiden. Oppå, rundt, imellom ligger hverdagskaoset og det som lager bråk (dissonans). Når det blir stille nok, kommer ofte et glimt av roen. Men hvordan få det stille(re)?


Rydde i hodet: Vi kan trenge noen verktøy for dette. Det finnes mange. Andreas Gravdal har skrevet en liten og nyttig bok: En utrolig bra bok for unge folk. Den er ikke så dyr. Men spør etter den på biblioteket i nærheten av deg, hvis du ikke kan kjøpe den. For meg var det meditasjon og aktivt selvutviklingsarbeid, som ga meg de første verktøyene. For elevene jeg har hatt på Hadeland folkehøgskole, er det ofte mindfulness de peker på som et konkret og nyttig verktøy som de tar med seg videre.


Mindfulness

Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær som vi ofte sier på norsk, er en metode som består av forskjellige øvelser og holdninger.  Det handler om å være tilstede, mentalt, emojonelt og fysisk. Meditasjon og forskjellige meditasjonsøvelser, er en av metodene i mindfulness. Hvordan det fungerer? Enkelt sagt: Når vi puster relativt rolige, lange pust, skrus kroppens stressrespons ned. Det lager rom til å: 
1. Kjenne på hvordan du har det, og det som er tilstede i deg akkurat nå. 
2. Møte det på en måte som støtter deg. (Det kan vi trene på.)
3. Erfare at tanker og følelser kommer og går. 
4. Få en dypere kontakt med deg Selv.
5. Kunne kjenne at i alt kaoset, er det også mulig å kjenne ro. 

Mindfulnesstrening er ofte todelt.  Jonathan Weber, som jeg har meditert hos, pleier å bruke bildet av de to vingene på en fugl: Begge vingene må fungerer sammen for at fuglen skal kunne fly:

Denne 3 minutter lange meditasjonen, med fokus på pusten, er fra boka: 

  • Empati og medfølelsestrening, ofte kalt "Mettà", handler om å møte oss selv og andre på en måte som støtter oss. Vi kan trene på spesifikke selvstøttende holdninger, og vi kan trene empati og selvmedfølelse gjennom en type meditasjon som fokuserer på dette.
Dette er en klassisk "loving kindness meditation", som er laget for å trene empati, medfølelse og selvmedfølelse.



Du kan støtte deg.

Det handler rett og slett om å sette deg selv i en tilstand som støtter deg. Du kan gjøre det gjennom å aktivt bruk tanken din, som i meditasjonsøvelsene over. Du kan også gjøre det gjennom hvordan du bruker kroppen din, som i qigong, yoga, taiji, eller rett og slett bevisst bruk av kroppsholdningen. Det vi kaller kroppsspråket ditt: 


I denne videoen forteller og viser Amy Cuddy hvordan kroppsspråket vårt ikke bare signaliserer hvordan vi har det inni oss, men at vi kan bruke kroppen til å påvirke hvordan vi har det i oss, og oppfatter oss selv.



Du er perfekt og du er foranderlig.

Jeg vil at du skal vite at i bunn og grunn er du perfekt, akkurat sånn du er. 

Det er hva vi gjør og hvordan vi gjør ting, som det av og til kan være nyttig å endre på. Det er et ordtak som sier: If it works, stick to it. If it doesn't work, change it. Som min lærer pleier å si: Det handler om å bli den beste utgaven av deg selv, og å vekke din egen indre lærer. 
Så lenge du lever, kan du forandre deg. Hjernen er plastisk. Det betyr at den fysisk kan forandre seg hele livet. Meditasjon er et av mange verktøy som kan brukes til å forandre hjernens struktur og nerveforbindelserDet finnes mange metoder der ute, og mange av dem er gode. Det viktige er at du finner noe som fungerer for deg. 

Forskning på meditasjon har vist at det er den gjentagende treningen, mer enn lengden på treningen som er viktig. Kanskje du kan sette av 1 minutt, eller 3 minutter for å roe ned en gang i løpet av dagen? Her er et par videoer til inspirasjon:


En 3 minutter lang pusteøvelse, instruert av Inge Ås ved ILIANA akademiet.



1 minutt "Relaxation break", med Andrew Jhonson.



Værsågod!

Jeg håper noe av dette kan være til inspirasjon, og kanskje til og med være nyttige verktøy du kan ta med deg videre. Har du noen spørsmål, enten til det som står skrevet her eller til noe annet, er du velkommen til å maile meg på vivaartz@gmail.com. Jeg vil svare deg så godt jeg kan, eller sette deg i kontakt med noen andre som kanskje kan. Husk at til syvende og sist: Det er du som har svarene for ditt liv. Noen ganger kan vi trenge noen som kan hjelpe oss å rydde, sortere, eller få oversikt, men visdommen ligger i deg.

Livet er ditt. Du er fantastisk, akkurat slik du er! Eller slik Ingebjørg Bratland synger: Ingen er som du! De beste ønsker på veien videre.

Hilsen fra Viviann Alexandra.

fredag 1. juli 2016

Sommer, ferie og en liten bloggpause.


Sommer.
Iskrem.
Glade barn og lekende hunder.
Sol, regn, vind. 
Å gå på stier i skogen, ved sjøen, på fjellet.
Stillhet.
Nyte roligere dager i byen. Bysommer.
Varme.
Puste lange rolige pust. Helt inn og helt ut.
Og å ha tid.

Nå er sommeren her. Hva er dine planer? Eller er planen å være planløs? Ferie? Fri? Sommerjobbe?

Her på bloggen har vi bevisst tatt en liten bloggpause. Vi skulle kanskje ha sagt det til deg.. En liten bloggferie for å bare være der vi er, akkurat nå, i livene våre en liten stund. Men følg med. Over sommeren er vi tilbake!

 


De aller beste ønsker om en deilig sommer, til deg og dine, og til oss selv, fra oss!

Hanne, Inger og Viviann Alexandra.


onsdag 8. juni 2016

Hilsen ifra Belgia

Inger og Viviann Alexandra i Antwerpen.
Kanskje husker du,  at vi på senvinteren bestemte oss for å reise ned til Inger i Brussel, for å løpe Brusselløpet sammen, og holde en dag med Mindfulnessretreat i sjømannskirken, i slutten av mai.

Nå ble det ikke helt slik.. 

Kaffe og kake på cafe.
Vi tok oss rett og slett en hvilehelg, med venninninspirasjons-kvalitetstid i stede. Tid til å bare være tilstede, til å nyte, dele, inspirere, bli inspirert og være kreative.

Her får du en liten hilsen og sniktitt, ifra da vi møttes  i Belgia.



Nydelig lunsj i hagen med kortreist ost og brød.
Det morsomme med Belgia, er den utsøkte blandingen av Nord-Europeisk struktur og Sør-Europeisk tilbøyelighet til nytelse. 

De mange nydelige ostediskene, bakeriene, markedene og mengder med cafeer og restauranter i Brüssel inviterer til fargerike og smakfulle opplevelser.



Valmuer utenfor bakeriet på vei til Waterloo.
Langs landeveien og på jordene vokser det fult av vakre valmuer. 

Visste du at engelskmenne plantet frø etter 1. verdenskrig, for å hedre og minnne de mange som falt under krigen? Det kunne Inger fortelle. Det gir de røde, skjøre blomstene en dypere mening, der de vaier i alt det grønne.



I stoffbutikken.. .. ...
Vi er begge glade i å lage ting med hendene. En hel dag satte vi av til å dra på stoffbutikk, velge stoffer, klippe og sy oss linkjolker.

Tre etasjer med florlette, myke, tunge, harde, varme, rufsete, glatte stoffer, med tilbehør, i alle tenkelige farger.

Det ble skravling, kjoler og sying til langt på kveld.





En obligatorisk "her er vi"-selfi,på hovedtoget i Brüssel.

Deilige forsommerdager i Brüssel har gitt oss både litt hvile og inspirasjon.

Noen ganger er det viktigste å bare ha tid til å være (nærværende) sammen. 

Nå kan sommeren bare komme, og bloggplanleggingsarbeider, løping og mindfulnessundervisning, tar vi opp igjen til høsten!

Hilsen ifra Inger og Viviann Alexandra i Brüssel, (og bestemor-Hanne i Norge).